Behandling av spastisitet

Hos over halvparten av alle MS-pasienter forekommer spastisitet, noe som betyr at musklene stivner eller man får kramper. Men hva er konsekvensene og bør det forebygges?

Vi har tatt en prat med overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, Tiina Rekand. Hun forteller at spastisitet kan føre til kramper i både armer og ben. Aller mest fremtredende er plagene når man ligger i ro eller sover. 

Overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, Tiina Rekand.

– Spastisitet kan gjøre det vanskeligere å bevege seg optimalt, og mange ganger kreves det mye energi for å få til en bevegelse. Det kan gå utover daglige aktiviteter og ikke minst trening. Som ytterste konsekvens ser vi også feilstillinger i armer og bein, forklarer Rekand.

Hun forteller at halvparten av pasientene som lider av spastisitet har invalidiserende smerter. Dette går ofte utover nattesøvnen og mange opplever økt trøtthet. I disse tilfellene kan ofte behandling være til god hjelp.

­– Å behandle det kan gi positiv effekt, både slik at musklene kan slappe av, men også gi mindre smerter, bedre søvn, bedre mestring av daglige aktiviteter og lettere pleie.

Ikke bare negativt

– Det er viktig å være klar over at spastisitet ikke bare er negativt, sier Rekand. Ved lette eller moderate tilfeller, kan det faktisk være fordelaktig. Det kan være til hjelp når man skal stå eller forflytte seg. Spastisitet er heller ikke konstant, men kan variere avhengig av om man har andre forstyrrelser i kroppen.  

Av faktorer som kan forverre situasjonen, nevner hun infeksjoner som lungebetennelse eller urinveisinfeksjon, smertefulle tilstander som menstruasjon, forstoppelse eller dårlig tilpassede hjelpemidler. Også stress og psykiske påkjenninger kan være med på påvirke.

Vurdering og behandling

På spørsmål om hva man kan gjøre med situasjonen svarer hun at det aller første man gjør er å innhente informasjon om pasienten, men også personer som er tilknyttet vedkommende.

– Dette hjelper legen å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige. Jo mer informasjon vi har om personen, desto lettere blir jobben med å kartlegge. Spastisitet kan være varierende over tid og derfor trenger man informasjon om alt som bidrar til at det utvikles. En tett dialog med fysioterapeut er også veldig viktig, slik at man sammen kan finne det beste behandlingsopplegget for pasienten. Under behandling hos en fysioterapeut kan man lettere se hvilke bevegelser og aktiviteter som er spesielt hemmet på grunn av spastisiteten, avslutter Tiina Rekand. 



MS behandling