Jeg samarbeider med MS-sykdommen

Nina Kvernmo fra Molde, bosatt i Vestnes, hadde fire barn og full jobb da hun fikk diagnosen MS som 31-åring. Nina Kvernmo fra Molde, bosatt i Vestnes, hadde fire barn og full jobb da hun fikk diagnosen MS som 31-åring. I dag, 15 år senere, er hun fortsatt en aktiv ressurs i lokalsamfunnet, med svært mange baller i luften. – Min livskvalitet avhenger ikke av sykdommen. Smarte løsninger, litt fleksibilitet og tryggheten på meg selv har gjort at jeg lever et svært godt liv, forteller Nina.

Nina var en etablert og travel firebarnsmor da hun fikk MS-diagnosen i 1996. Lammelsessymptomer i kroppen gjorde at hun ble lagt inn på nevrologisk avdeling i Molde, og akutt sykemeldt fra jobben som klasseforstander ved barneskolen i Tomrefjord.

- Jeg husker at jeg sa til moren min; "det er folk med MS her". Jeg tenkte ikke engang tanken på at det kunne være tilfelle for meg, som hadde vært frisk og aktiv hele livet mitt, forteller Nina.

Det var først et par måneder senere, da hun følte seg friskere og var utskrevet fra sykehuset uten diagnose, at hun tilfeldigvis leste i avisen om symptomer på MS. Umiddelbart skjønte hun hva det var som hadde rammet henne noen måneder tidligere.

- Det var selvsagt en tøff beskjed å få. Min strategi ble å fordøye diagnosen over lengre tid. Jeg tok inn litt informasjon av gangen, og bearbeidet følelsene litt etter litt. Jeg hadde også en nevrolog som ga meg et svært realistisk bilde av fremtiden. Planlegg for det verste, håp på det beste, var hans klare beskjed, sier Nina.

Ny tidsregning

To måneder etter at diagnosen ble stilt meldte Nina seg inn i MS-foreningen. Litt etter litt ble hun klar for å oppsøke mer informasjon. Hun tok til seg det hun fant nyttig, det hun ikke kjente seg igjen i la hun raskt vekk. Et opphold på rehabiliteringssenteret for MS-pasienter i Hakadal endret holdningene hennes, ett år etter at diagnosen ble stilt.

- Jeg har en egen tidsregning før og etter Hakadal. Der så jeg hvordan mennesker som meg hadde funnet gode metoder og praktiske løsninger for å innrette seg etter sykdommen, og hvordan de fortsatt levde et fullverdig og godt liv. Jeg fikk en trygghet på at jeg ikke trengte å være redd. Jeg bestemte meg for at istedenfor å bruke negativ energi på å bekymre meg for morgendagen, skulle jeg nyte dagen i dag. Jeg valgte å samarbeide med sykdommen istedenfor hverken å fornekte den eller la den ta overhånd, forteller Nina.

Med symptomer som fatigue trengte Nina mer søvn og ro enn tidligere. Med fire aktive barn og mann i skiftarbeid, måtte hun innse at tiden var kommet for å slutte som lærer og bli 100 prosent uføretrygdet. Det var allikevel ikke ensbetydende med mye fritid.

- Selv om jeg måtte slutte i jobben min fikk jeg helt andre muligheter til å bruke meg selv. Jeg ble valgt inn i menighetsrådet som frivillig, og har blant annet vært to ganger i Afrika gjennom Kirkens Nødhjelp. Jeg er aktiv i konfirmantundervisningen og får brukt kompetansen min på mange arenaer. Jeg har et kristent livssyn og pleier å si at "når Gud lukker en dør så åpner han et vindu", sier Nina engasjert.

5 år etter at Nina ble diagnostisert med MS, fikk mannen hennes, Edvard Langset, diagnosen Parkinson. Igjen ble familiesituasjonen snudd på hodet. Familien på seks valgte likevel å flytte til en stor tomt helt nede ved havet på Rekdal, en times tid utenfor Molde. Selv om ting tar lengre tid, så er ingenting umulig for ekteparet. Og for dem var det viktig med stor plass, nærhet til sjøen og natur.

Stabilitet i sykdommen

De første fem årene med MS var mer ustabile for Nina. Da fantes det ikke medisiner, og hun hadde flere attakker og kunne bli ordentlig dårlig. Med nye medisiner som bremser sykdommen, har hun de siste ti årene vært relativt stabil og forutsigbar. Med symptomer som smerter, nedsatt førlighet og MS-relatert utmattelse som gir redusert kapasitet, trenger hun mye søvn og hvile.

- Jeg har tatt mine forhåndsregler som gjør at jeg kan leve et godt liv. Like fullt er jeg ikke av de som har lagt om livsstilen. Jeg spiser god mat, drikker gjerne vin og jeg "har helsestudioet rundt meg"; her er det mye grus og stein som skal flyttest på. Det er viktig å ta vare på seg selv med mosjon, men like viktig å prioritere lystbetont aktivitet. Jeg er veldig glad i å lese bøker, se på TV, drive med kreativ aktivitet og ha et sosialt liv, forteller Nina.

Hun understreker hvor viktig det har vært for henne å holde på det sosiale nettverket rundt seg, og trekker frem at hun har vært heldig som har en storfamilie rundt seg når det røyner på.

- Man skal lytte til sykdommen. Samtidig er det viktig å utfordre seg selv til å stille opp på aktiviteter som pleier det sosiale nettverket. Å delta på aktiviteter utenfor hjemmet, enten det er å heie på fotballkamp som guttene spiller eller andre ting er viktig fordi jeg har utrolig mye glede av å treffe andre mennesker og være aktiv tilstede i lokalsamfunnet. Enhver MS-diagnose er unik, så det beste man kan gjøre er å bruke tid på å lære å kjenne på sin egen kropp og ta egne forhåndsregler for å kunne bevare den livskvaliteten man ønsker, avslutter Nina.

NO1704626240, Oppdatert: 24-04-2017

Historier

Bjørn-Anders

Henriette

Nina

Anne Britt

Rune

Einar

John

Marius